Finn-Erik Vinje Blogg

Under tittelen «Før og nå» har jeg tidligere servert et blogginnlegg om sam- og tiltaleformene i det offentlige ordskiftet. Jeg påpeker der at bruken av de formelle språktrekk er trengt tilbake og erstattet av ditto uformelle. Således er f.eks. bruken av du og fornavn alminneliggjort. Nå sier vi Erna, Jonas osv. Utviklingslinjene i de skandinaviske […]

Tonen i det offentlige ordskifte er annerledes nå enn før. Tiltaleformene er blitt markant mer fortrolige, og fra omkring 1970 har pronomenet du fått gjennomslag i mediene. Ingen bruker De lenger! Denne pronominale omveltning er det klareste uttrykk for at atmosfæren er annerledes, mer avslappet og familiær. Et annet utslag av den nye intim-tonen er […]

Man snakker om GODT språk, og det får man gjerne gjøre. Begrepet er riktignok vrient å håndtere, men ingen har noe som helst imot godt språk. Ulempen er at ingen kan gi en noenlunde uttømmende, pedagogisk tilfredsstillende og konkret definisjon . Norsklærerne i  skolen er heroiske og gjør så godt de kan, dvs. retter elevenes  […]

Ord som avis, granitt og stasjon får i østnorsk dialekt fra gammelt av førsteleddstrykk og tonem 2 (dvs. trykk og tonelag som ansikt). I normaltalemålet har ordene sisteleddstrykk (dvs. trykk og tonelag som Paris). Men en tredje variant gjør seg mer og mer gjeldende i østnorsk folkelig talemål.  Et anselig antall fremmedord får en ny uttale […]

Det er både morsomt og fortjenstfullt at Aftenposten avsetterspalteplass tilgrammatiske overveielser og lar språkspaltejournalist Are M. Ottesen manøvrere i et uoversiktligspråkterreng. I hans spalte formidleshåndfaste forskrifter for tegnsetting, rettskrivning,store/små forbokstaver, ordbøyning,ordvalg og annet rask. Godt så. Vi kommer ikke utenom språkreglene; språk ernormbunden atferd.Uten regler intet spill. Språkreglene er imidlertid ikke av stål, men av […]

Det finnes folk som sier og skriver «i hytt og pine» uten å vite – eller bry seg om – at uttrykket er en kontaminasjon, dvs. en sammenblanding av «i hytt og vær» og «død og pine».Jf. «Riktig norsk» 5. utg. (2020),s. 146. Men folk som interesserer seg for morsmålet og følger med i normeringsdebatten, […]

Forrådet av nyord får ustanselig tilvekst, samtidig som mange ord og fraser blir uaktuelle og fordufter. Så balansen opprettholdes. Selv har jeg en nett liten notisbok der jeg fortløpende noterer nye ord og fraser. Mange av dem har karakter av moteord, og dem forsøker jeg å styre unna i min egen skriftspråklige og talespråklige praksis. […]

Vi guttene slukte Max Manus’  bok om hans eventyr i krigstiden, «Det vil helst gå godt». Boka kom i 1945, og jeg fikk kloa i den tre-fire år etterpå. Den var like spennede som Detektivmagasinet, der Knut Gribb, Harald Brede og Finn Jerven stadig var på jakt etter den sleipe Thomas Ryer og hans forslagne venninne Olga […]

I bunn og grunn misliker jeg at moderne teaterregissører lar Hedda Gabler dundre rundt på motorsykkel og pastor Manders snakke i mobiltelefon. Eller hva regissørene nå kan finne på av moderne snurepiperier. Jeg foretrekker å se Ibsenforestillinger nær knyttet til den teksten jeg har lest og kjenner så godt, og til det scenebildet Ibsen har […]

Gir fru Helene Alving sønnen Osvald dødshjelp? Svensk fjernsyn presenterte for noen år siden en lysende Ibsenforestilling, kalt «Gengångare», og man sitter som før og undres: Gir fru Alving i det avgjørende øyeblikk sønnen de tolv kapslene med dødelig morfinpulver, eller gjør hun det ikke? Osvald trygler om hjelp, slik at han skal få slippe […]